Mitt spørsmål: Er det en feil i Matt. 23,36 når det står at Sakarja var sønn av Barakia, mens det i 2.Krøn. 24,20 står at Sakarja var sønn av presten Jojada?

gemini.google.com: Spørsmålet berører et kjent tekstkritisk og teologisk puslespill i Det nye testamente. I Matteus 23,35-36 sier Jesus: "...fra den rettferdige Abels blod til blodet fra Sakarja, sønn av Barakia, som dere slo i hjel mellom tempelet og alteret".

Omstendighetene kring drapet passer perfekt på Sakarja i 2. Krønikebok 24,20-22, som ble steinet i forgården til Herrens hus, men der var faren presten Jojada. Profeten Sakarja (som har skrevet Sakarjas bok) var derimot sønn av Barakia/Berekja (Sak 1,1).

Hvorvidt dette regnes som en feil, avhenger av hvilket teologisk eller tekstkritisk perspektiv man har. Bibelvitere og teologer forklarer dette på tre hovedmåter:

1. Avskriverfeil i overleveringen (Tekstkritisk forklaring)

Mange teologer mener at Jesus opprinnelig kun sa "Sakarja" uten å nevne faren, og at ordene "sønn av Barakia" har kommet til senere.

En avskriver som kopierte Matteusevangeliet, kan ha kjent godt til skriftprofeten Sakarja (sønn av Barakia) og feilaktig tilføyd farsnavnet i margen som en oppklaring, hvorpå det senere ble flettet inn i hovedteksten.
Lukas 11,51 har den parallelle uttalelsen fra Jesus: "fra Abels blod til Sakarjas blod, han som mistet livet mellom alteret og tempelet". Her er ikke patronymet "sønn av Barakia" med i det hele tatt.

2. Dobbeltnavn eller bestefar (Harmoniserende forklaring)

Andre bibelforskere og forsvarere av Bibelens feilfrihet mener det ikke dreier seg om en feil, men at navnebruken har en logisk forklaring:

Bestefar/slekt: Jojada ble hele 130 år gammel (2. Krøn 24,15). Barakia kan ha vært sønn av Jojada og far til Sakarja, slik at Jojada egentlig var Sakarjas bestefar. I hebraisk og arameisk språkbruk betyr "sønn av" ofte også "etterkommer/sønnesønn".
Synonyme navn: Det var ikke uvanlig at personer i bibelsk tid hadde to navn. Jojada betyr "Herren vet", mens Barakia/Berekja betyr "Herren velsigner". Begge navn kan ha henvist til samme person.

3. Logikken bak "fra Abel til Sakarja"

årsaken til at Jesus trekker frem akkurat Sakarja i 2. Krønikebok, handlet om rekkefølgen i den hebraiske bibelen (Tanakh):

Første og siste martyr: I den hebraiske bibelkanon var Første Mosebok den første boken (hvor Abel drepes), og Andre Krønikebok var den aller siste boken i rekken.
Ved å si "fra Abel til Sakarja" omfavnet Jesus samtlige martyrer fra starten til slutten av hele det gamle testamentes skrifter.

Konklusjon

Dersom man ser på den nåværende greske teksten i Matteus rent historisk/biografisk, er sammensetningen "Sakarja, sønn av Barakia" som ble drept i tempelet, en sammenblanding av presten Sakarja (sønn av Jojada) og profeten Sakarja (sønn av Barakia).
Historisk-kritisk bibelforskning ser dette enten som en glipp/presisering fra evangelisten Matteus sin side, eller som en kopistfeil etter at evangeliet opprinnelig ble skrevet (noe den parallelle teksten i Lukasevangeliet støtter).

Mitt spørsmål: Var det andre enn prester, lik Sakarja -(sønne?)-sønn av Jojada, som hadde lov å oppholde seg mellom alteret og tempelet (Luk. 11,51)?

gemini.google.com: Nei, i utgangspunktet hadde ingen andre enn prestene lov til å oppholde seg i området mellom brennofferalteret og selve tempelbygningen (Selve det hellige / Det aller helligste).

Dette området lå i det som ble kalt Prestenes forgård (Azarah). Tempelet i Jerusalem var inndelt i strengt adskilte soner basert på grad av hellighet:

Hedningenes forgård (Ytterst - tilgjengelig for alle).
Kvinnenes forgård (For alle jødiske menn og kvinner).
Israelittenes forgård (Kun for jødiske, rituelt rene menn).
Prestenes forgård (Inneholdt brennofferalteret og rommet videre mot tempelets inngang).
Tempelbygningen (Selve Helligdomen og Det aller helligste, der kun tjenestegjørende prester/ypperstepresten kunne gå inn).

Unntakene fra regelen

Vanlige israelske menn (ikke-prester) kunne i helt spesielle tilfeller gå like innenfor grensen til Prestenes forgård, men kun for å utføre bestemte plikter i forbindelse med sine egne offer:

Håndspåleggelse og slakting: Når en vanlig mann bragte et slaktoffer, måtte han legge hendene på dyrets hode og i mange tilfeller slakte dyret selv. Dette skjedde rett ved siden av alteret.
Vifting av offeret: Ved visse offerrunder trådte giveren inn for å utføre den rituelle "viftingen" (tenufah) av offeret sammen med presten.

Så fort disse konkrete handlingene var utført, måttet leke jøder umiddelbart trekke seg tilbake til Israelittenes forgård. å oppholde seg fast eller uoppfordret i området mellom alteret og tempelet var belagt med dødsstraff (4. Mos 18,7: "Lekmann som kommer nær, skal dø").

att Sakarja mistet livet på dette stedet (2. Krøn 24,21 / Luk 11,51), understreker hvor alvorlig ugjerningen var: Han var en vigslet prest som ble snikmyrdet på det aller helligste området i forgården, hvor bare prestene under utøvelse av sin hellige tjeneste skulle være.

Mitt spørsmål: Er det en feil i Matt. 23,36 når det står at Sakarja var sønn av Barakia, mens det i 2.Krøn. 24,20 står at Sakarja var sønn av presten Jojada?

gemini.google.com: Spørsmålet berører et kjent tekstkritisk og teologisk puslespill i Det nye testamente. I Matteus 23,35-36 sier Jesus: "...fra den rettferdige Abels blod til blodet fra Sakarja, sønn av Barakia, som dere slo i hjel mellom tempelet og alteret".

Omstendighetene kring drapet passer perfekt på Sakarja i 2. Krønikebok 24,20-22, som ble steinet i forgården til Herrens hus, men der var faren presten Jojada. Profeten Sakarja (som har skrevet Sakarjas bok) var derimot sønn av Barakia/Berekja (Sak 1,1).

Hvorvidt dette regnes som en feil, avhenger av hvilket teologisk eller tekstkritisk perspektiv man har. Bibelvitere og teologer forklarer dette på tre hovedmåter:

1. Avskriverfeil i overleveringen (Tekstkritisk forklaring)

Mange teologer mener at Jesus opprinnelig kun sa "Sakarja" uten å nevne faren, og at ordene "sønn av Barakia" har kommet til senere.

En avskriver som kopierte Matteusevangeliet, kan ha kjent godt til skriftprofeten Sakarja (sønn av Barakia) og feilaktig tilføyd farsnavnet i margen som en oppklaring, hvorpå det senere ble flettet inn i hovedteksten.

Lukas 11,51 har den parallelle uttalelsen fra Jesus: "fra Abels blod til Sakarjas blod, han som mistet livet mellom alteret og tempelet". Her er ikke patronymet "sønn av Barakia" med i det hele tatt.

2. Dobbeltnavn eller bestefar (Harmoniserende forklaring)

Andre bibelforskere og forsvarere av Bibelens feilfrihet mener det ikke dreier seg om en feil, men at navnebruken har en logisk forklaring:

Bestefar/slekt: Jojada ble hele 130 år gammel (2. Krøn 24,15). Barakia kan ha vært sønn av Jojada og far til Sakarja, slik at Jojada egentlig var Sakarjas bestefar. I hebraisk og arameisk språkbruk betyr "sønn av" ofte også "etterkommer/sønnesønn".

Synonyme navn: Det var ikke uvanlig at personer i bibelsk tid hadde to navn. Jojada betyr "Herren vet", mens Barakia/Berekja betyr "Herren velsigner". Begge navn kan ha henvist til samme person.

3. Logikken bak "fra Abel til Sakarja"

årsaken til at Jesus trekker frem akkurat Sakarja i 2. Krønikebok, handlet om rekkefølgen i den hebraiske bibelen (Tanakh):

Første og siste martyr: I den hebraiske bibelkanon var Første Mosebok den første boken (hvor Abel drepes), og Andre Krønikebok var den aller siste boken i rekken.

Ved å si "fra Abel til Sakarja" omfavnet Jesus samtlige martyrer fra starten til slutten av hele det gamle testamentes skrifter.

Konklusjon

Dersom man ser på den nåværende greske teksten i Matteus rent historisk/biografisk, er sammensetningen "Sakarja, sønn av Barakia" som ble drept i tempelet, en sammenblanding av presten Sakarja (sønn av Jojada) og profeten Sakarja (sønn av Barakia).

Historisk-kritisk bibelforskning ser dette enten som en glipp/presisering fra evangelisten Matteus sin side, eller som en kopistfeil etter at evangeliet opprinnelig ble skrevet (noe den parallelle teksten i Lukasevangeliet støtter).

Mitt spørsmål: Var det andre enn prester, lik Sakarja -(sønne?)-sønn av Jojada, som hadde lov å oppholde seg mellom alteret og tempelet (Luk. 11,51)?

gemini.google.com: Nei, i utgangspunktet hadde ingen andre enn prestene lov til å oppholde seg i området mellom brennofferalteret og selve tempelbygningen (Selve det hellige / Det aller helligste).

Dette området lå i det som ble kalt Prestenes forgård (Azarah). Tempelet i Jerusalem var inndelt i strengt adskilte soner basert på grad av hellighet:

Hedningenes forgård (Ytterst - tilgjengelig for alle).

Kvinnenes forgård (For alle jødiske menn og kvinner).

Israelittenes forgård (Kun for jødiske, rituelt rene menn).

Prestenes forgård (Inneholdt brennofferalteret og rommet videre mot tempelets inngang).

Tempelbygningen (Selve Helligdomen og Det aller helligste, der kun tjenestegjørende prester/ypperstepresten kunne gå inn).

Unntakene fra regelen

Vanlige israelske menn (ikke-prester) kunne i helt spesielle tilfeller gå like innenfor grensen til Prestenes forgård, men kun for å utføre bestemte plikter i forbindelse med sine egne offer:

Håndspåleggelse og slakting: Når en vanlig mann bragte et slaktoffer, måtte han legge hendene på dyrets hode og i mange tilfeller slakte dyret selv. Dette skjedde rett ved siden av alteret.

Vifting av offeret: Ved visse offerrunder trådte giveren inn for å utføre den rituelle "viftingen" (tenufah) av offeret sammen med presten.

Så fort disse konkrete handlingene var utført, måttet leke jøder umiddelbart trekke seg tilbake til Israelittenes forgård. å oppholde seg fast eller uoppfordret i området mellom alteret og tempelet var belagt med dødsstraff (4. Mos 18,7: "Lekmann som kommer nær, skal dø").

att Sakarja mistet livet på dette stedet (2. Krøn 24,21 / Luk 11,51), understreker hvor alvorlig ugjerningen var: Han var en vigslet prest som ble snikmyrdet på det aller helligste området i forgården, hvor bare prestene under utøvelse av sin hellige tjeneste skulle være.

Spørsmål og bilder ved Asbjørn E. Lund {understreking ved meg.}